Analyse av Norge Brasil

Diktet heter Brasil-Norge, og er skrevet av Lars Saabye Christensen og er utgitt i 1988 i diktsamlingen pasninger.Diktet er skrevet i sammenheng med kampen mot Brasil i 1988. Diktet forteller mye om forskjellene mellom Norge o g Brasil og bruker mye språklige bilder for å fram forskjellene. Ett godt eksempel er «hvis Norge er granlegger i, den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol». Diktet får fram mye språklige virkemidler for å fram forskjellene, noe det gjør gjennom hele diktet. Temaet er at lille Norge er større en store Brasil.Diktet er bygd opp slik at visst to linjer er om Norge, er som regel de to neste om Brasil. Dette gir en god rytme gjennom hele diktet. Tempoet er godt og rolig. Diktet er delt inn i fire strofer, selv om det riktig nok må legges til at det er en veldig kort strofe på slutten som gjør det til fem. Den første strofen er mye lengre en de fire siste. Diktet har ikke rim, men god rytme. Selv om det er mangel på rim, har det ikke så stor virkning på diktet for det har en god flyt. Meste parten av ordene i diktet brukes for å påpeke forskjeller mellom Norge og Brasil. Og de fleste ordene holder seg til budskapet, motivet eller temaet. Gjentakelse som virkemiddel brukes ofte gjennom diktet, ordene hvis, Norge & Brasil brukes jevnlig. Setningene er som regel lange og har ofte ordet «og» i seg, som blir brukt for å fortelle om hvordan det er i Brasil eller Norge utifra hvilket land som allerede er nevnt i setningen. Det er mye kontraster om Norge og Brasil i diktet. De språklige bildene prøver gjerne og få fram Norge som en «kald skog med snø» mens Brasil er «en varm strand med palmer».Tema i diktet handler om hvordan «lille Norge» rystet «store Brasil» noe som også er budskapet.