Det oppstod en feil i denne gadgeten

onsdag 11. januar 2012

Kilder

Kilde oppgave

1. Arne Garborg var en bondesønn og odelsgutt fra Jæren. ”Etter kampen var det likevel en Schalke-spiller som høstet det meste som var å oppdrive av lovord” .Han reiste tidlig hjemmefra, for å gå lærerskolen, for å frigjøre seg fra farens strenge og grublende kristendom, og for å slippe å bli bonde. Et ønske om at tilskuerne virkelig skulle ”oppdage” disse dagligdagse objektene”





Oppgave 3
Peder sa:
Ryan Giggs ble spilt flott igjennom med Neuer og satte ballen under Schalkes sisteskanse. Og like etter sendte Wayne Rooney United langt på vei mot finalen da han økte til 2-0.
To magiske minutter var nok for Sir Alex Fergusons menn i Gelsenkirchen. Returen på Old Trafford 4. mai kan fort bli en formalitet.

Oppgave 4.
I boken Grip teksten forteller den at før og etter andre verdenskrig hadde Johan Borgen mye å gjøre. (Grip teksten, norsk vg3, Dahl Engelstad, Halvorsen Jemterud, Torp Zandjani, side 188)

Oppgave 5.
Han var journalist i dagbladet , arbeidet som teaterinstruktør , skrev romaner, essay og petiartikler. Grip teksten, norsk vg3, Dahl Engelstad, Halvorsen Jemterud, Torp Zandjani
Apple Inc. (fra 1976 til 2007 Apple Computer Inc.) er en av verdens største produsenter av datamaskiner, MP3-spillere og programvare. Selskapet er mest kjent for sine Macintosh-maskiner, men produserer også skjermer, scannere, MP3-spillere, iPhone og annen forbrukerelektronikk. De holder til i Cupertino i California, USA. Administrerende direktør (CEO) er Steve Jobs.



Oppgave 6.

Kilder:
• Grip teksten, norsk vg3, Dahl Engelstad, Halvorsen Jemterud, Torp Zandjani Side 140, ”popkunsten”
• http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article3138399.ece
• http://no.wikipedia.org/wiki/Apple
• Grip teksten, norsk vg3, Dahl Engelstad, Halvorsen Jemterud, Torp Zandjani Side 188, ”Hva former mennesket? Johan Borgen og Torborg Nedreaas”.

søndag 20. november 2011

Norsk Språkhistorie

Norsk språkhistorie: 3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forkl
Asbjørnsen og moe blir sett på som bestefedrer når vi tinker på utviklingen av det norske språket. De synes at Norge burde få sitt eget språk. Wergeland var en stor dikter som støtta det norske språket. Dette gjorde han fordi han mente at vi trengete vår eget språk. Knud knudsen er regnet som bokmål sin bestefar.
Norsk apråkhistorie: 7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.



Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».
Norsk språkhistorie: 10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var
Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk
Norsk språkhistorie: 6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn tekste

Ivar Aasen var en norsk språk forsker og dikter. Aasen var født 5 August 1813 i Østra, han døde den 23 september 1896, Kristiania (oslo). Han er kjent som mannen som fant opp Nynorsk. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han var veldig aktiv i språk debaten siden han ville bli kvitt det danske språket.
Norsk språkhistorie: jør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.





Wergeland, moe og Asbjørnsen var forkjempere for at Norge skulle får sitt eget språk og talemåte. Wergeland levde under roamntikken og skrev tekster som roamntiske. Moe og asbjørnsen skrev evetyr , hvor den muntlige delen var på norsk. Dette var en veldig stor drivkraft. Knud knudsen regnes som grunnlegger av det norske skrrift språket,
Norsk språkhistorie: Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbyggin.





På 1800-tallet hadde ikke Norge sitte eget språk de snakket dansk. Da grunlove ble skrvet i 1814. I november ble den oppdatert og da sto det blant annet alle skulle snakke dansk, men skuespill skulle være på norsk. Dett var starten på det som skulle gjøre Norge selvstendig og til en Nasjon.
Norsk språkhistorie: Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Med sine fortellinger fikk Asbjønsen og moe utviklet det norsk språket. De utvidet det vet at den muntlige forteller delen var skrevet på norsk i fortellingen sine. Resten av eventyren var på dansk.
norsk språkhistorie: Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?


I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at du fikk opplæring i begge målformer i grunnskolen. I den yrkesfaglige norskopplæringen i videregående skole slipper du å måtte skrive på sidemålet, men du skal fortsatt lese tekster på det.
En annen konsekvens av jamstillingsvedtaket er at offentlige instanser plikter å svare deg i samme målform som du bruker. Du velger selv om du skal levere selvangivelse eller «sjølvmelding», og du kommer til å bli innkalt til militæret enten på bokmål eller nynorsk.
Norsk språkhistorie: 3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forkl
Asbjørnsen og moe blir sett på som bestefedrer når vi tinker på utviklingen av det norske språket. De synes at Norge burde få sitt eget språk. Wergeland var en stor dikter som støtta det norske språket. Dette gjorde han fordi han mente at vi trengete vår eget språk. Knud knudsen er regnet som bokmål sin bestefar.
Norsk apråkhistorie: 7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.



Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».
Norsk språkhistorie: 10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var
Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk
Norsk språkhistorie: 6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn tekste

Ivar Aasen var en norsk språk forsker og dikter. Aasen var født 5 August 1813 i Østra, han døde den 23 september 1896, Kristiania (oslo). Han er kjent som mannen som fant opp Nynorsk. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han var veldig aktiv i språk debaten siden han ville bli kvitt det danske språket.
Norsk språkhistorie: jør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.





Wergeland, moe og Asbjørnsen var forkjempere for at Norge skulle får sitt eget språk og talemåte. Wergeland levde under roamntikken og skrev tekster som roamntiske. Moe og asbjørnsen skrev evetyr , hvor den muntlige delen var på norsk. Dette var en veldig stor drivkraft. Knud knudsen regnes som grunnlegger av det norske skrrift språket,
Norsk språkhistorie: Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbyggin.





På 1800-tallet hadde ikke Norge sitte eget språk de snakket dansk. Da grunlove ble skrvet i 1814. I november ble den oppdatert og da sto det blant annet alle skulle snakke dansk, men skuespill skulle være på norsk. Dett var starten på det som skulle gjøre Norge selvstendig og til en Nasjon.
Norsk språkhistorie: Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Med sine fortellinger fikk Asbjønsen og moe utviklet det norsk språket. De utvidet det vet at den muntlige forteller delen var skrevet på norsk i fortellingen sine. Resten av eventyren var på dansk.
norsk språkhistorie: Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?


I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at du fikk opplæring i begge målformer i grunnskolen. I den yrkesfaglige norskopplæringen i videregående skole slipper du å måtte skrive på sidemålet, men du skal fortsatt lese tekster på det.
En annen konsekvens av jamstillingsvedtaket er at offentlige instanser plikter å svare deg i samme målform som du bruker. Du velger selv om du skal levere selvangivelse eller «sjølvmelding», og du kommer til å bli innkalt til militæret enten på bokmål eller nynorsk.

mandag 31. oktober 2011

Knut Hamsun

Oppgave 1

Det er noen speisielle særetrekk i modernismen.modernismen handler om brudd med det tradisjonelle og det er også en go del ekspremintering. Det er krav i modernismen at man skulle skap noe helt nytt. Denne perioden bygger også på fremmedfølelsen og om fremtidspessimise

Oppgave 2
Knutt Hamsun 5 spørsmål

1. Bakgrunen for Hamsun bryter er at han mente han stod for en ny helt anderledes for for menneskeskildring. Han har tidligere presentert denne nye formen for skildring i et tidligere litterært verk " fra det ubeviste sjeleliv".

2. Knut Hamsun var en kunstner og forfatter. Han vokste oppi 1859 og døde en kveld og ble 92 år gammel.Han er kjent for sine litterære verker og sin moderne skrivemåte. Speisielt kjent for verket : Sult ( jeg-roman). Hamsun er også kjent for sine litterære foredrag . Allerede so m 32 år gammel reiste han landet rundt og forklarte om samtidslitteraturen . Han ble både slaket og spiddet for den typen skrivemåte.

3. Hamsun kan vi kalle en nyromantiker fordi ham brøt med samtidslitteraturen.

4.

Romanen sult er en roman som er skrvet i jeg form . Romanen presenterer ikke jeg personen og vi får vite svært lite han. Hovedpersonen kommer i dilemmaet ved å være en "tilværelsens utlendingi Oslo". Roamen mangler tematikk og består ikke av roman struktur. Det vil si at den verken har innlednig eller en avsluttning. Hamsun presenterer dette verket med sin suggerrende skrive kunst og man føler man komm sikkelig unde på hovedpersonen. Sult er den første romanen av sitt slag og ligner ikke på nod tidligere verker. Boken ligner derimot i stor grad på de to neste verkene til Hamsun.
5. Det ern en rekke modernitiske trekk i romanen sult. Romanens er skrevet i forhold til denekspresjoniske delen av modernismen.

mandag 24. oktober 2011

Modernisme

Første halvdel av 1800-tallet i Europa rommet mange kriger og revolusjoner, en manifestering av ideene som tilhører romantikken: vekt på individets subjektive opplevelse, det overnaturlige, Naturens opphøydhet som motiv for kunsten, revolusjonære og radikale uttrykksformer og individuell frihet. Rundt midten av århundret hadde det utviklet seg en syntese av disse ideene og mer praktiske rettede tanker om stabile styresett, delvis med bakgrunn i de mislykkede «romantiske» og demokratiske revolusjonene i 1848. Dette synes godt i Otto von Bismarcks Realpolitik og «praktiske» filosofier som positivisme. Perioden kalles ved ulike navn - i Storbritannia kalles den «viktoriansk tid» - og sprang ut av en tanke om at virkeligheten er herre over subjektive oppfatninger.
Avgjørende for denne tanken var et felles grunnlag av normer og institusjonelle rammer, så som kristendommens religiøse normer, vitenskapelige normer fra den klassiske fysikken og at en oppfatning av at det å betrakte virkeligheten fra et objektivt ståsted ikke bare var mulig men også høyst ønskelig. Dette omtales som realisme. Innen filosofien ble fornuften satt i høysetet av retninger som rasjonalisme, materialisme og positivisme.

Det fantes tankeretninger som gikk mot denne strømmen. Noen av dem var direkte etterkommere av romantiske tankeretninger. Agrarianistiske og vekkelsesorienterte bevegelser i kunst og diktning, særlig Det prerafaelittiske broderskap og filosofen John Ruskin. Spesielt rasjonalismen møtte motstand. Særlig gjaldt det Hegels dialektiske svilisasjons- og historiesyn, som ble besvart av Friedrich Nietzsche og Søren Kierkegaard, to viktige eksistensialister. Til sammen utfordret disse ulike tankeretningene tanken om trygghet med grunnlag i sivilisasjon, historie eller fornuft.

søndag 23. oktober 2011

Sværmere

SVÆRMERE (1904)
1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.
Den begynner med at presten ankommer den lille kystbyen, i Rossengård Nordland. Byenns innbyggere samler seg ved brygga for å mø te den rike presten. Rolandsen som er bygdens telegrafist viser presten og prestefruen til prestegården, Hvor Rolandsen forlovede Marie Van Loos arbieder. Ronaldsen er forlovet med Marie Van Loos på fordi han er irritert og sur, fordi han ikke fikk gifte seg med Elise Mack sønn av den byggdas mest rikeste Mack. MAck er blitt rike på sin fiskeslim produksjon. Rolandsen Har i skjul laget sin egen versjon av fiskeslimet som er bedre og billigere. Han ønsker snart sin egen fabrikk men mangler startkapital og vil derfor Presten om å låne penger. Videre foregår det et innbrudd hos Mack , Mack utlover en bellønning av dobbelte av tapet, dette gjelder også tyven. Ingen melder seg videre og de begynner å snakke om at Mack har stjålet pengene selv. Ronaldsen er fortvilet over at presten slett ikke er rik. I desperasjon går spilloppmakeren og oppfinnergeniet til Mack og tilstår tyveriet. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal arresteres, men Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.


2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·Ove Rolandsen= han er en person som er misunelig på Mack for de han er rik. Depresjonen gjør at han tilstår at han har gjort det.
·Handelsmannen Mack= Mack er en person som lever bra og er rik.
·Elise Mack= Forelsket i Ronaldsen og liker ikkeHenriksen
·Presten= han er en mann som er opptatt av Gud og en Skikkelig mann
·Prestefrua= Hyggelig stille dame, som liker å gå å plukke steiner
·Enok= en meget spesiell person som går med tørkle rundt øre, Han er tyven
·Marie van Loos= Stuepike for Mack og flytter når Rolansen sier han er tyven
·Klokkerdottera Olga= Frisør saman Fredrik Mack

3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er dette samfunnet i Nordland, og dette er et veldig spesielt samfunn Knud Hamsund har laget. Dette samfunnet består mesteparten av menneske som er rike og som driver med fiskeslim.

mandag 10. oktober 2011

Film og Trailer

Film
En film har alltid en historie bak seg. Den begynner som oftest med en innlednig , hovedel og slutt. Det er nesten som en bok bare forselen er at du kan se bilde. Filmer ender som oftest bra og man kan alltid lære noe ut av en film mener jeg. Den kan gi deg kunnskap og lærdom. Så historien er meget viktig. Historien i en film er ofte bygget på historie som kan være aktuelle eller noe som kan skje eller har skjed. Det er også historie som bare er laget for underholdnig og tull og tøys.
Virkemidler er viktig når man enten leser eller ser film. I denne filmen har de fokusert på : språk, lyd (musikk), plot. Dette er ting som gjør både filmen interessant for både publikum og for alle andre. Virkemidler en viktig del dette er det som skal få personen som ser filmen til å gjøre den spennende eller trist. Hvis man ikke bruker det kan filmen bli kjedelig.
Filmfortellinger skiller seg ut i forhold til at det er noe du kan se , høre og oppleve. Det er da ikke noe du kan lage dine egene bilder og forestille deg ting, noe som du kan gjøre i en bok.