Oppgave 1
Det er noen speisielle særetrekk i modernismen.modernismen handler om brudd med det tradisjonelle og det er også en go del ekspremintering. Det er krav i modernismen at man skulle skap noe helt nytt. Denne perioden bygger også på fremmedfølelsen og om fremtidspessimise
Oppgave 2
Knutt Hamsun 5 spørsmål
1. Bakgrunen for Hamsun bryter er at han mente han stod for en ny helt anderledes for for menneskeskildring. Han har tidligere presentert denne nye formen for skildring i et tidligere litterært verk " fra det ubeviste sjeleliv".
2. Knut Hamsun var en kunstner og forfatter. Han vokste oppi 1859 og døde en kveld og ble 92 år gammel.Han er kjent for sine litterære verker og sin moderne skrivemåte. Speisielt kjent for verket : Sult ( jeg-roman). Hamsun er også kjent for sine litterære foredrag . Allerede so m 32 år gammel reiste han landet rundt og forklarte om samtidslitteraturen . Han ble både slaket og spiddet for den typen skrivemåte.
3. Hamsun kan vi kalle en nyromantiker fordi ham brøt med samtidslitteraturen.
4.
Romanen sult er en roman som er skrvet i jeg form . Romanen presenterer ikke jeg personen og vi får vite svært lite han. Hovedpersonen kommer i dilemmaet ved å være en "tilværelsens utlendingi Oslo". Roamen mangler tematikk og består ikke av roman struktur. Det vil si at den verken har innlednig eller en avsluttning. Hamsun presenterer dette verket med sin suggerrende skrive kunst og man føler man komm sikkelig unde på hovedpersonen. Sult er den første romanen av sitt slag og ligner ikke på nod tidligere verker. Boken ligner derimot i stor grad på de to neste verkene til Hamsun.
5. Det ern en rekke modernitiske trekk i romanen sult. Romanens er skrevet i forhold til denekspresjoniske delen av modernismen.
mandag 31. oktober 2011
mandag 24. oktober 2011
Modernisme
Første halvdel av 1800-tallet i Europa rommet mange kriger og revolusjoner, en manifestering av ideene som tilhører romantikken: vekt på individets subjektive opplevelse, det overnaturlige, Naturens opphøydhet som motiv for kunsten, revolusjonære og radikale uttrykksformer og individuell frihet. Rundt midten av århundret hadde det utviklet seg en syntese av disse ideene og mer praktiske rettede tanker om stabile styresett, delvis med bakgrunn i de mislykkede «romantiske» og demokratiske revolusjonene i 1848. Dette synes godt i Otto von Bismarcks Realpolitik og «praktiske» filosofier som positivisme. Perioden kalles ved ulike navn - i Storbritannia kalles den «viktoriansk tid» - og sprang ut av en tanke om at virkeligheten er herre over subjektive oppfatninger.
Avgjørende for denne tanken var et felles grunnlag av normer og institusjonelle rammer, så som kristendommens religiøse normer, vitenskapelige normer fra den klassiske fysikken og at en oppfatning av at det å betrakte virkeligheten fra et objektivt ståsted ikke bare var mulig men også høyst ønskelig. Dette omtales som realisme. Innen filosofien ble fornuften satt i høysetet av retninger som rasjonalisme, materialisme og positivisme.
Det fantes tankeretninger som gikk mot denne strømmen. Noen av dem var direkte etterkommere av romantiske tankeretninger. Agrarianistiske og vekkelsesorienterte bevegelser i kunst og diktning, særlig Det prerafaelittiske broderskap og filosofen John Ruskin. Spesielt rasjonalismen møtte motstand. Særlig gjaldt det Hegels dialektiske svilisasjons- og historiesyn, som ble besvart av Friedrich Nietzsche og Søren Kierkegaard, to viktige eksistensialister. Til sammen utfordret disse ulike tankeretningene tanken om trygghet med grunnlag i sivilisasjon, historie eller fornuft.
Avgjørende for denne tanken var et felles grunnlag av normer og institusjonelle rammer, så som kristendommens religiøse normer, vitenskapelige normer fra den klassiske fysikken og at en oppfatning av at det å betrakte virkeligheten fra et objektivt ståsted ikke bare var mulig men også høyst ønskelig. Dette omtales som realisme. Innen filosofien ble fornuften satt i høysetet av retninger som rasjonalisme, materialisme og positivisme.
Det fantes tankeretninger som gikk mot denne strømmen. Noen av dem var direkte etterkommere av romantiske tankeretninger. Agrarianistiske og vekkelsesorienterte bevegelser i kunst og diktning, særlig Det prerafaelittiske broderskap og filosofen John Ruskin. Spesielt rasjonalismen møtte motstand. Særlig gjaldt det Hegels dialektiske svilisasjons- og historiesyn, som ble besvart av Friedrich Nietzsche og Søren Kierkegaard, to viktige eksistensialister. Til sammen utfordret disse ulike tankeretningene tanken om trygghet med grunnlag i sivilisasjon, historie eller fornuft.
søndag 23. oktober 2011
Sværmere
SVÆRMERE (1904)
1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.
Den begynner med at presten ankommer den lille kystbyen, i Rossengård Nordland. Byenns innbyggere samler seg ved brygga for å mø te den rike presten. Rolandsen som er bygdens telegrafist viser presten og prestefruen til prestegården, Hvor Rolandsen forlovede Marie Van Loos arbieder. Ronaldsen er forlovet med Marie Van Loos på fordi han er irritert og sur, fordi han ikke fikk gifte seg med Elise Mack sønn av den byggdas mest rikeste Mack. MAck er blitt rike på sin fiskeslim produksjon. Rolandsen Har i skjul laget sin egen versjon av fiskeslimet som er bedre og billigere. Han ønsker snart sin egen fabrikk men mangler startkapital og vil derfor Presten om å låne penger. Videre foregår det et innbrudd hos Mack , Mack utlover en bellønning av dobbelte av tapet, dette gjelder også tyven. Ingen melder seg videre og de begynner å snakke om at Mack har stjålet pengene selv. Ronaldsen er fortvilet over at presten slett ikke er rik. I desperasjon går spilloppmakeren og oppfinnergeniet til Mack og tilstår tyveriet. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal arresteres, men Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.
2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
·Ove Rolandsen= han er en person som er misunelig på Mack for de han er rik. Depresjonen gjør at han tilstår at han har gjort det.
·Handelsmannen Mack= Mack er en person som lever bra og er rik.
·Elise Mack= Forelsket i Ronaldsen og liker ikkeHenriksen
·Presten= han er en mann som er opptatt av Gud og en Skikkelig mann
·Prestefrua= Hyggelig stille dame, som liker å gå å plukke steiner
·Enok= en meget spesiell person som går med tørkle rundt øre, Han er tyven
·Marie van Loos= Stuepike for Mack og flytter når Rolansen sier han er tyven
·Klokkerdottera Olga= Frisør saman Fredrik Mack
3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er dette samfunnet i Nordland, og dette er et veldig spesielt samfunn Knud Hamsund har laget. Dette samfunnet består mesteparten av menneske som er rike og som driver med fiskeslim.
1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.
Den begynner med at presten ankommer den lille kystbyen, i Rossengård Nordland. Byenns innbyggere samler seg ved brygga for å mø te den rike presten. Rolandsen som er bygdens telegrafist viser presten og prestefruen til prestegården, Hvor Rolandsen forlovede Marie Van Loos arbieder. Ronaldsen er forlovet med Marie Van Loos på fordi han er irritert og sur, fordi han ikke fikk gifte seg med Elise Mack sønn av den byggdas mest rikeste Mack. MAck er blitt rike på sin fiskeslim produksjon. Rolandsen Har i skjul laget sin egen versjon av fiskeslimet som er bedre og billigere. Han ønsker snart sin egen fabrikk men mangler startkapital og vil derfor Presten om å låne penger. Videre foregår det et innbrudd hos Mack , Mack utlover en bellønning av dobbelte av tapet, dette gjelder også tyven. Ingen melder seg videre og de begynner å snakke om at Mack har stjålet pengene selv. Ronaldsen er fortvilet over at presten slett ikke er rik. I desperasjon går spilloppmakeren og oppfinnergeniet til Mack og tilstår tyveriet. Han mister sin stilling og anseelse i bygda, men har nå penger til å søke patent på fiskelimet sitt. Jomfru van Loos reiser fra stedet. Kort tid etter blir det avslørt at Enok er den riktige tyven. Avsløringen kommer svært upassende på Rolandsen som gjemmer seg bort i et fiskevær. Etter en tid blir han funnet og bragt i land. Samtidig er det kommet et telegram som forteller at Rolandsen er blitt rik på sitt fiskelimpatent. Mack ønsker at Rolandsen skal arresteres, men Elise setter seg i mot. Rolandsen tilbyr Mack partnerskap, noe Mack går med på. I et stort selskap på Rosengård bryter Elise forlovelsen med kaptein Henriksen. Hun forlater selskapet sammen med Rolandsen.
2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
·Ove Rolandsen= han er en person som er misunelig på Mack for de han er rik. Depresjonen gjør at han tilstår at han har gjort det.
·Handelsmannen Mack= Mack er en person som lever bra og er rik.
·Elise Mack= Forelsket i Ronaldsen og liker ikkeHenriksen
·Presten= han er en mann som er opptatt av Gud og en Skikkelig mann
·Prestefrua= Hyggelig stille dame, som liker å gå å plukke steiner
·Enok= en meget spesiell person som går med tørkle rundt øre, Han er tyven
·Marie van Loos= Stuepike for Mack og flytter når Rolansen sier han er tyven
·Klokkerdottera Olga= Frisør saman Fredrik Mack
3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er dette samfunnet i Nordland, og dette er et veldig spesielt samfunn Knud Hamsund har laget. Dette samfunnet består mesteparten av menneske som er rike og som driver med fiskeslim.
mandag 10. oktober 2011
Film og Trailer
Film
En film har alltid en historie bak seg. Den begynner som oftest med en innlednig , hovedel og slutt. Det er nesten som en bok bare forselen er at du kan se bilde. Filmer ender som oftest bra og man kan alltid lære noe ut av en film mener jeg. Den kan gi deg kunnskap og lærdom. Så historien er meget viktig. Historien i en film er ofte bygget på historie som kan være aktuelle eller noe som kan skje eller har skjed. Det er også historie som bare er laget for underholdnig og tull og tøys.
Virkemidler er viktig når man enten leser eller ser film. I denne filmen har de fokusert på : språk, lyd (musikk), plot. Dette er ting som gjør både filmen interessant for både publikum og for alle andre. Virkemidler en viktig del dette er det som skal få personen som ser filmen til å gjøre den spennende eller trist. Hvis man ikke bruker det kan filmen bli kjedelig.
Filmfortellinger skiller seg ut i forhold til at det er noe du kan se , høre og oppleve. Det er da ikke noe du kan lage dine egene bilder og forestille deg ting, noe som du kan gjøre i en bok.
En film har alltid en historie bak seg. Den begynner som oftest med en innlednig , hovedel og slutt. Det er nesten som en bok bare forselen er at du kan se bilde. Filmer ender som oftest bra og man kan alltid lære noe ut av en film mener jeg. Den kan gi deg kunnskap og lærdom. Så historien er meget viktig. Historien i en film er ofte bygget på historie som kan være aktuelle eller noe som kan skje eller har skjed. Det er også historie som bare er laget for underholdnig og tull og tøys.
Virkemidler er viktig når man enten leser eller ser film. I denne filmen har de fokusert på : språk, lyd (musikk), plot. Dette er ting som gjør både filmen interessant for både publikum og for alle andre. Virkemidler en viktig del dette er det som skal få personen som ser filmen til å gjøre den spennende eller trist. Hvis man ikke bruker det kan filmen bli kjedelig.
Filmfortellinger skiller seg ut i forhold til at det er noe du kan se , høre og oppleve. Det er da ikke noe du kan lage dine egene bilder og forestille deg ting, noe som du kan gjøre i en bok.
Abonner på:
Innlegg (Atom)