Nyrealismen

Oppgaver om Ny realisme
1. statuen skal vise at man gikk bor i fra å gjøre ting selv. Det ble kommer under modernismen biler,maskiner og mange andre tig som nå skulle gjøre tinge lettere for oss mennesker

2. tradisjonalisme vil si at den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende utrykkformene , men bruker dem og utvikler.

3. I tiden fra 1900-191o skjedde det ganske mye. De fire store for fatterne fra 1850-tallet døde. Dette betyr at kjente forfattere som : Ibsen, Bjørnson, Kielland , Skram , Lie og Obstfelder døde. Dette fikk ny forfatter til å komme frem i lyset. En av de som kom fram i lyset var Sigrid Undset.

4. presenter 3 forfattere 157-174
a. Sigrid Undset
i. Hun var en norsk forfatter. Undset fikk i 1928 Nobelpris i litteratur
Sigrid Undset behandlet allmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skriver og kjærligheten, om å følge sine drømmer, om plikten og samtidens moral, viser seg i Undsets verker, og også i Sigrid Undsets eget liv.
b. Kristoffer Uppdal
Kristofer Oliver Uppdal er født 19. februar 1878 i Opdal, Beitstad, død 26. desember 1961 i Oslo. Var en norsk forfatter. Han var sønn av Sivert Opdahl (1855-1955) og onkel til kunstneren Jacob Weidemann. Han skrev på landsmål, med innslag av nordtrøndersk dialekt.
Hovedverket hans, Dansen gjenom skuggeheimen, skildrer rallarlivet og fremveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Lyrikken til Uppdal er ildfull og krevende. Uppdal fikk Statens kunstnerlønn i 1939.
c. Oskar Braaten
På østkanten i Oslo hadde det vokst fram et betydelig arbeidsmiljø med fabrikker og leiegårer. Det var kvinner og menn fra dette miljøet som Oskar Braaten skrev om, i romaner, noveller og skuespill. De ekte miljøskildringene og de levende menneskeskildringene har gjort Braaten populær i store deler av folket.

5. hvis vi skal plassere de tre forfatterene i forhold til det moderne prosjekt, må vi se på litt hva de stor for som for fattere.
a. Sigrid Undset var en forfatter som levde fra 1882-1949 så hun går under ny realismen eller modernismen siden den begynte på slutten av 1800-tallet og sluttet mitt på 1900-tallet
b. Oskar Braaten går under også under modernismen siden han levde på samme tid som Undset og de var begge veldig moderne i måten de skrev på. Dette var fordi de begge var opptatt av forskjellige kulturelle bevegelser
c. Oskar Braaten skrev om arbeidskulturen mellom menn og kvinner, og dette er også en kultur som var modernistisk.

6. Arnulf Øverland ga i 1929 Hustavler hvor han snakket om døden og livet etter den. Han var i tilegg kommunist. I 1937 ga han ut ”Den røde front” som var dikt hvor han kritiserte gud og kristendom. Han ble senere anmeldt for blasfemi. Dette var det som var det viktigste under kulturdebatten i 1930 årene

Norsk språkhistorie: 10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var

Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk

norsk språkhistorie: Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at du fikk opplæring i begge målformer i grunnskolen. I den yrkesfaglige norskopplæringen i videregående skole slipper du å måtte skrive på sidemålet, men du skal fortsatt lese tekster på det.
En annen konsekvens av jamstillingsvedtaket er at offentlige instanser plikter å svare deg i samme målform som du bruker. Du velger selv om du skal levere selvangivelse eller «sjølvmelding», og du kommer til å bli innkalt til militæret enten på bokmål eller nynorsk.

Norsk apråkhistorie: 7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».

Norsk språkhistorie: 6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn tekste

Ivar Aasen var en norsk språk forsker og dikter. Aasen var født 5 August 1813 i Østra, han døde den 23 september 1896, Kristiania (oslo). Han er kjent som mannen som fant opp Nynorsk. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han var veldig aktiv i språk debaten siden han ville bli kvitt det danske språket.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud knudsen var en Norsk skolelære og Språk forsker. Han blr født 6 januar 1812 på holt og døde 1895 i Kristiania. Omtrent samtidig som Aasen arbeidet med sitt, arbeidet Knud Knudsen på den fornorskingslinja Wergeland hadde slått inn på. Mens Aasen tok utgangspunkt i norske dialekter og ord og uttrykk som rådde på landsbygda, tok Knudsen på den andre siden hensyn til «de dannedes» talemål og brukte dette som utgangspunkt. Det var først og fremst den store avstanden mellom tale og skrift han ville gjøre noe med. Han ville fornorske stavemåten og tillate særnorske ord og vendinger. Hans hovedprinsipper var:
• Den ortofone metoden. Uttalen skulle gjengis lydrett. For å få til det måtte hver lyd gjengis med ett tegn. F eks. kunne bokstavene c, ch og q erstattes med k.
• Hvis alle skulle bruke sin egen dialekt som utgangspunkt for den ortofone metoden ville det bli kaos. Derfor valgte han det mest utbredte lesespråket, dansk som utgangspunkt. Dansk var i hvert fall mest utbredt blant de «kondisjonerte».
• Knudsen ville fjerne de typisk danske, bløte konsonantene fra ordene (b, d, g → p, t, k). «Kage» skulle bli «kake».
• Som Aasen ville han ha et rent språk uten fremmedord.

Norsk språkhistorie: Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Med sine fortellinger fikk Asbjønsen og moe utviklet det norsk språket. De utvidet det vet at den muntlige forteller delen var skrevet på norsk i fortellingen sine. Resten av eventyren var på dansk.

Norsk språkhistorie: 3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forkl

Asbjørnsen og moe blir sett på som bestefedrer når vi tinker på utviklingen av det norske språket. De synes at Norge burde få sitt eget språk. Wergeland var en stor dikter som støtta det norske språket. Dette gjorde han fordi han mente at vi trengete vår eget språk. Knud knudsen er regnet som bokmål sin bestefar.

Norsk språkhistorie: jør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Wergeland, moe og Asbjørnsen var forkjempere for at Norge skulle får sitt eget språk og talemåte. Wergeland levde under roamntikken og skrev tekster som roamntiske. Moe og asbjørnsen skrev evetyr , hvor den muntlige delen var på norsk. Dette var en veldig stor drivkraft. Knud knudsen regnes som grunnlegger av det norske skrrift språket,

Norsk språkhistorie: Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbyggin.

På 1800-tallet hadde ikke Norge sitte eget språk de snakket dansk. Da grunlove ble skrvet i 1814. I november ble den oppdatert og da sto det blant annet alle skulle snakke dansk, men skuespill skulle være på norsk. Dett var starten på det som skulle gjøre Norge selvstendig og til en Nasjon.

Modernisme

Oppgave 1

Det er noen speisielle særetrekk i modernismen.modernismen handler om brudd med det tradisjonelle og det er også en go del ekspremintering. Det er krav i modernismen at man skulle skap noe helt nytt. Denne perioden bygger også på fremmedfølelsen og om fremtidspessimise

Oppgave 2
Knutt Hamsun 5 spørsmål

1. Bakgrunen for Hamsun bryter er at han mente han stod for en ny helt anderledes for for menneskeskildring. Han har tidligere presentert denne nye formen for skildring i et tidligere litterært verk " fra det ubeviste sjeleliv".

2. Knut Hamsun var en kunstner og forfatter. Han vokste oppi 1859 og døde en kveld og ble 92 år gammel.Han er kjent for sine litterære verker og sin moderne skrivemåte. Speisielt kjent for verket : Sult ( jeg-roman). Hamsun er også kjent for sine litterære foredrag . Allerede so m 32 år gammel reiste han landet rundt og forklarte om samtidslitteraturen . Han ble både slaket og spiddet for den typen skrivemåte.

3. Hamsun kan vi kalle en nyromantiker fordi ham brøt med samtidslitteraturen.

4.

Romanen sult er en roman som er skrvet i jeg form . Romanen presenterer ikke jeg personen og vi får vite svært lite han. Hovedpersonen kommer i dilemmaet ved å være en "tilværelsens utlendingi Oslo". Roamen mangler tematikk og består ikke av roman struktur. Det vil si at den verken har innlednig eller en avsluttning. Hamsun presenterer dette verket med sin suggerrende skrive kunst og man føler man komm sikkelig unde på hovedpersonen. Sult er den første romanen av sitt slag og ligner ikke på nod tidligere verker. Boken ligner derimot i stor grad på de to neste verkene til Hamsun.
5. Det ern en rekke modernitiske trekk i romanen sult. Romanens er skrevet i forhold til denekspresjoniske delen av modernismen.

Film

En film har alltid en historie bak seg. Den begynner som oftest med en innlednig , hovedel og slutt. Det er nesten som en bok bare forselen er at du kan se bilde. Filmer ender som oftest bra og man kan alltid lære noe ut av en film mener jeg. Den kan gi deg kunnskap og lærdom. Så historien er meget viktig. Historien i en film er ofte bygget på historie som kan være aktuelle eller noe som kan skje eller har skjed. Det er også historie som bare er laget for underholdnig og tull og tøys.
Virkemidler er viktig når man enten leser eller ser film. I denne filmen har de fokusert på : språk, lyd (musikk), plot. Dette er ting som gjør både filmen interessant for både publikum og for alle andre. Virkemidler en viktig del dette er det som skal få personen som ser filmen til å gjøre den spennende eller trist. Hvis man ikke bruker det kan filmen bli kjedelig.
Filmfortellinger skiller seg ut i forhold til at det er noe du kan se , høre og oppleve. Det er da ikke noe du kan lage dine egene bilder og forestille deg ting, noe som du kan gjøre i en bok.

Rousseau

Med bregepet ”tilbake til naturen ” mener Rousseau at den beste tilværelse var en naturtilstand. Denne tilstanden mente Rousseau var forlatt av mennnesket i form av vitenskap og kultur. det beskriver den moderne sivilisasjonen Roussea mente at dette førte til at mennesket ikke levde fullverdig liv. Han mente de levde et kunstig liv og var opptatt av det matralistiske.
Epoken romantikken bar preg av vanlige moderne og umoderne ideer. De umoderne ideene var mer gammeldags, Dette kan vi da også se når vi leser Rousseau. Mennesker levede ikke livet fult ut. om Det som var spesielt med romantikk en var at det skulle være romantisk og spille på følelser. Moderene ideer kunne vær for eksempel er at mennesker er født og at de født hele like og at de kan leve som de vill. Rousseau hadde et veldig negativet syn på mennsket utvikling innnenfor vitenskap. Synet ville i dag blit sett på som antimoderne
Wergeland har veldig lik tankegang og dette kan vi skjønne i teksten ”Dovenskab i Regnveir ”, da synes jeg at man får forstå at de er ganske så like sg i mellom. I teksten Dovenskab i Regnveir ”, kan vi set at Wergeland trekker likheter mellom Rousseaus antimoderne tankegang ved å kritisere utviklingen i samfunnet. Han ser ned på arbeiderne og har en negativ holdning til mange yrker.

Meg selv

Tema i dikte ”om meg selv”som, er skrevet av Henrik Wergeland er naturen og det transcendentale. Diktet er svar på et leserinnlegg fra 1841, der en anonym skrev at Wergeland var ”oppirret og i slet lune”. Han var uenig og skrev da diktet som svar på leserinnlegget. Et av tema i teksten er naturen som for eksempel ”Når jeg lukter til grønt blad, glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom , fiender og venner”. Wergeland har brukt brukt virkemidler blant annen en veldig fri form som ha skriver på, diktet rime heller ikke.. Han har også ikke ende rime i diktet sitte dette mener jeg er et virkemiddel. Wergeland bruke naturuttrykk og sammenligner med seg selv viser at han er seg mot alle ande. På denne tiden hadde han mange finder, dette er et virkemiddel som påvirker teksten. Diktet er skrevet i ubundende form . Det finnes en line i dikte ” Klag ikke under stjernene over mangel på lysepunkter i ditt liv”. I slutten av diktet henvender han seg til journalistene, og han mener da at de når ikke frem til han ved og fornærme han. Dette dikte har blant annet tema naturen eksempel på dette er ” Hvor stråler Venus i aften! Har himmelen også forår” dette er et eksempel på at tema i diktet er naturen.

Matt.18.20

Tema i Novellen Matt. 18.20 av Tor Åge Briksværd er rasediskriminering. De virkemidlene forfatteren bruker for å få fram dette, er for eksempel allusjoner. Forfatteren trekke ved flere anledninger inn Bibelen. Allerede i tittelen Matt. 18.20 trekkes bibelen inn. Enda tydeligere blir det i sitatet: "for hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem”. Den viktigste allusjonen finn vi kanskje i slutten: ”Men du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate-som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem”. Da skjønner vi at det er Jesus det dreier seg om, for også han ble henrettet. Han ble korsfestet og fikk derfor dype sår i hendene. Det er også kontraster som blir brukt i novellen. Det er kontraster mellom hvite mennesker og de som er fargede: "Vet du ikke at dette er en kirke for hvite”. Et annet virkemiddel som blir brukt er også språket når de for eksempel skriver "Faen ta det skabbete pakket". Dette er svært upassende i en krike og står i sterk kontrast til det språket som skal snakkes i kirken. Den hvite menigheten kan ikke tenke seg at det er Jesus som oppsøker dem fordi, han er sort i huden. Dette viser selv om det ikke blir sakt ,at et sentralt tema i teksten er rasediskriminering.