Norsk språkhistorie: 3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forkl
Asbjørnsen og moe blir sett på som bestefedrer når vi tinker på utviklingen av det norske språket. De synes at Norge burde få sitt eget språk. Wergeland var en stor dikter som støtta det norske språket. Dette gjorde han fordi han mente at vi trengete vår eget språk. Knud knudsen er regnet som bokmål sin bestefar.
Norsk apråkhistorie: 7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.



Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».
Norsk språkhistorie: 10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var
Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk
Norsk språkhistorie: 6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn tekste

Ivar Aasen var en norsk språk forsker og dikter. Aasen var født 5 August 1813 i Østra, han døde den 23 september 1896, Kristiania (oslo). Han er kjent som mannen som fant opp Nynorsk. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han var veldig aktiv i språk debaten siden han ville bli kvitt det danske språket.
Norsk språkhistorie: jør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.





Wergeland, moe og Asbjørnsen var forkjempere for at Norge skulle får sitt eget språk og talemåte. Wergeland levde under roamntikken og skrev tekster som roamntiske. Moe og asbjørnsen skrev evetyr , hvor den muntlige delen var på norsk. Dette var en veldig stor drivkraft. Knud knudsen regnes som grunnlegger av det norske skrrift språket,
Norsk språkhistorie: Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbyggin.





På 1800-tallet hadde ikke Norge sitte eget språk de snakket dansk. Da grunlove ble skrvet i 1814. I november ble den oppdatert og da sto det blant annet alle skulle snakke dansk, men skuespill skulle være på norsk. Dett var starten på det som skulle gjøre Norge selvstendig og til en Nasjon.
Norsk språkhistorie: Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Med sine fortellinger fikk Asbjønsen og moe utviklet det norsk språket. De utvidet det vet at den muntlige forteller delen var skrevet på norsk i fortellingen sine. Resten av eventyren var på dansk.
norsk språkhistorie: Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?


I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at du fikk opplæring i begge målformer i grunnskolen. I den yrkesfaglige norskopplæringen i videregående skole slipper du å måtte skrive på sidemålet, men du skal fortsatt lese tekster på det.
En annen konsekvens av jamstillingsvedtaket er at offentlige instanser plikter å svare deg i samme målform som du bruker. Du velger selv om du skal levere selvangivelse eller «sjølvmelding», og du kommer til å bli innkalt til militæret enten på bokmål eller nynorsk.