Norsk språkhistorie: 10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var

Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk

norsk språkhistorie: Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at du fikk opplæring i begge målformer i grunnskolen. I den yrkesfaglige norskopplæringen i videregående skole slipper du å måtte skrive på sidemålet, men du skal fortsatt lese tekster på det.
En annen konsekvens av jamstillingsvedtaket er at offentlige instanser plikter å svare deg i samme målform som du bruker. Du velger selv om du skal levere selvangivelse eller «sjølvmelding», og du kommer til å bli innkalt til militæret enten på bokmål eller nynorsk.

Norsk apråkhistorie: 7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».

Norsk språkhistorie: 6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn tekste

Ivar Aasen var en norsk språk forsker og dikter. Aasen var født 5 August 1813 i Østra, han døde den 23 september 1896, Kristiania (oslo). Han er kjent som mannen som fant opp Nynorsk. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre. Han var veldig aktiv i språk debaten siden han ville bli kvitt det danske språket.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knud knudsen var en Norsk skolelære og Språk forsker. Han blr født 6 januar 1812 på holt og døde 1895 i Kristiania. Omtrent samtidig som Aasen arbeidet med sitt, arbeidet Knud Knudsen på den fornorskingslinja Wergeland hadde slått inn på. Mens Aasen tok utgangspunkt i norske dialekter og ord og uttrykk som rådde på landsbygda, tok Knudsen på den andre siden hensyn til «de dannedes» talemål og brukte dette som utgangspunkt. Det var først og fremst den store avstanden mellom tale og skrift han ville gjøre noe med. Han ville fornorske stavemåten og tillate særnorske ord og vendinger. Hans hovedprinsipper var:
• Den ortofone metoden. Uttalen skulle gjengis lydrett. For å få til det måtte hver lyd gjengis med ett tegn. F eks. kunne bokstavene c, ch og q erstattes med k.
• Hvis alle skulle bruke sin egen dialekt som utgangspunkt for den ortofone metoden ville det bli kaos. Derfor valgte han det mest utbredte lesespråket, dansk som utgangspunkt. Dansk var i hvert fall mest utbredt blant de «kondisjonerte».
• Knudsen ville fjerne de typisk danske, bløte konsonantene fra ordene (b, d, g → p, t, k). «Kage» skulle bli «kake».
• Som Aasen ville han ha et rent språk uten fremmedord.

Norsk språkhistorie: Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Med sine fortellinger fikk Asbjønsen og moe utviklet det norsk språket. De utvidet det vet at den muntlige forteller delen var skrevet på norsk i fortellingen sine. Resten av eventyren var på dansk.

Norsk språkhistorie: 3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forkl

Asbjørnsen og moe blir sett på som bestefedrer når vi tinker på utviklingen av det norske språket. De synes at Norge burde få sitt eget språk. Wergeland var en stor dikter som støtta det norske språket. Dette gjorde han fordi han mente at vi trengete vår eget språk. Knud knudsen er regnet som bokmål sin bestefar.

Norsk språkhistorie: jør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Wergeland, moe og Asbjørnsen var forkjempere for at Norge skulle får sitt eget språk og talemåte. Wergeland levde under roamntikken og skrev tekster som roamntiske. Moe og asbjørnsen skrev evetyr , hvor den muntlige delen var på norsk. Dette var en veldig stor drivkraft. Knud knudsen regnes som grunnlegger av det norske skrrift språket,

Norsk språkhistorie: Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbyggin.

På 1800-tallet hadde ikke Norge sitte eget språk de snakket dansk. Da grunlove ble skrvet i 1814. I november ble den oppdatert og da sto det blant annet alle skulle snakke dansk, men skuespill skulle være på norsk. Dett var starten på det som skulle gjøre Norge selvstendig og til en Nasjon.

Modernisme

Oppgave 1

Det er noen speisielle særetrekk i modernismen.modernismen handler om brudd med det tradisjonelle og det er også en go del ekspremintering. Det er krav i modernismen at man skulle skap noe helt nytt. Denne perioden bygger også på fremmedfølelsen og om fremtidspessimise

Oppgave 2
Knutt Hamsun 5 spørsmål

1. Bakgrunen for Hamsun bryter er at han mente han stod for en ny helt anderledes for for menneskeskildring. Han har tidligere presentert denne nye formen for skildring i et tidligere litterært verk " fra det ubeviste sjeleliv".

2. Knut Hamsun var en kunstner og forfatter. Han vokste oppi 1859 og døde en kveld og ble 92 år gammel.Han er kjent for sine litterære verker og sin moderne skrivemåte. Speisielt kjent for verket : Sult ( jeg-roman). Hamsun er også kjent for sine litterære foredrag . Allerede so m 32 år gammel reiste han landet rundt og forklarte om samtidslitteraturen . Han ble både slaket og spiddet for den typen skrivemåte.

3. Hamsun kan vi kalle en nyromantiker fordi ham brøt med samtidslitteraturen.

4.

Romanen sult er en roman som er skrvet i jeg form . Romanen presenterer ikke jeg personen og vi får vite svært lite han. Hovedpersonen kommer i dilemmaet ved å være en "tilværelsens utlendingi Oslo". Roamen mangler tematikk og består ikke av roman struktur. Det vil si at den verken har innlednig eller en avsluttning. Hamsun presenterer dette verket med sin suggerrende skrive kunst og man føler man komm sikkelig unde på hovedpersonen. Sult er den første romanen av sitt slag og ligner ikke på nod tidligere verker. Boken ligner derimot i stor grad på de to neste verkene til Hamsun.
5. Det ern en rekke modernitiske trekk i romanen sult. Romanens er skrevet i forhold til denekspresjoniske delen av modernismen.