Løven

Dette var en fil som handlet om Henrik Ibsen sitt liv. Dette var en spennende film og var meget interessant. Det var mange fine detaljer

DET MODERNE PROSJEKTETET

Jean-Jacques Rosseau var en fransk forfatter, filosof og samfunnskritiker. Rosseau et spesielt kjent for et sitat "Tilbake til Naturen". Det han mente med dette utsagnet var det at mennesket burde leve i en naturtilstand. Dette var fordi han mente den vitenskapelige og kulturelleutviklingen var for dårlig. Rosseau mente at denne moderne sivilisasjonen førte til at mennesket, levde et kunstig liv.


Dovenskap i Regnveir


Ingen hylling er besjeling av naturen. Dette virker for meg som om Wergeland kritiserer arbeider klassen, og forholdene i steinbruddet. Wergeland kritisere dem grunnet dårlig hygiene og hvordan de ser ut. Dette vil da si at ikke synes at det var naturlig med litt skittene antrekk, men synes heller det er viktigere å vaske seg. Jeg tror at for Wergeland var hygiene en sikker faktor, dette er jo ganske naturlig. Han kritiser dem fordi de da ikke bryr seg. I fohold til Rosseau og Wergeland er at de begge kritiser for å gå bort fra det som er naturlig

Fodypningsoppgave

jeg har laget tre forskjellige problemstillinger. Denne oppgaven går på adptasjons i fohold til boken og filmen Døden på Oslo S

Nyrealismen

Oppgaver om Ny realisme
1. statuen skal vise at man gikk bor i fra å gjøre ting selv. Det ble kommer under modernismen biler,maskiner og mange andre tig som nå skulle gjøre tinge lettere for oss mennesker

2. tradisjonalisme vil si at den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende utrykkformene , men bruker dem og utvikler.

3. I tiden fra 1900-191o skjedde det ganske mye. De fire store for fatterne fra 1850-tallet døde. Dette betyr at kjente forfattere som : Ibsen, Bjørnson, Kielland , Skram , Lie og Obstfelder døde. Dette fikk ny forfatter til å komme frem i lyset. En av de som kom fram i lyset var Sigrid Undset.

4. presenter 3 forfattere 157-174
a. Sigrid Undset
i. Hun var en norsk forfatter. Undset fikk i 1928 Nobelpris i litteratur
Sigrid Undset behandlet allmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skriver og kjærligheten, om å følge sine drømmer, om plikten og samtidens moral, viser seg i Undsets verker, og også i Sigrid Undsets eget liv.
b. Kristoffer Uppdal
Kristofer Oliver Uppdal er født 19. februar 1878 i Opdal, Beitstad, død 26. desember 1961 i Oslo. Var en norsk forfatter. Han var sønn av Sivert Opdahl (1855-1955) og onkel til kunstneren Jacob Weidemann. Han skrev på landsmål, med innslag av nordtrøndersk dialekt.
Hovedverket hans, Dansen gjenom skuggeheimen, skildrer rallarlivet og fremveksten av den norske arbeiderbevegelsen. Uppdal har etter hvert fått en sentral plass i skandinavisk lyrikkanon. Lyrikken til Uppdal er ildfull og krevende. Uppdal fikk Statens kunstnerlønn i 1939.
c. Oskar Braaten
På østkanten i Oslo hadde det vokst fram et betydelig arbeidsmiljø med fabrikker og leiegårer. Det var kvinner og menn fra dette miljøet som Oskar Braaten skrev om, i romaner, noveller og skuespill. De ekte miljøskildringene og de levende menneskeskildringene har gjort Braaten populær i store deler av folket.

5. hvis vi skal plassere de tre forfatterene i forhold til det moderne prosjekt, må vi se på litt hva de stor for som for fattere.
a. Sigrid Undset var en forfatter som levde fra 1882-1949 så hun går under ny realismen eller modernismen siden den begynte på slutten av 1800-tallet og sluttet mitt på 1900-tallet
b. Oskar Braaten går under også under modernismen siden han levde på samme tid som Undset og de var begge veldig moderne i måten de skrev på. Dette var fordi de begge var opptatt av forskjellige kulturelle bevegelser
c. Oskar Braaten skrev om arbeidskulturen mellom menn og kvinner, og dette er også en kultur som var modernistisk.

6. Arnulf Øverland ga i 1929 Hustavler hvor han snakket om døden og livet etter den. Han var i tilegg kommunist. I 1937 ga han ut ”Den røde front” som var dikt hvor han kritiserte gud og kristendom. Han ble senere anmeldt for blasfemi. Dette var det som var det viktigste under kulturdebatten i 1930 årene

Norsk språkhistorie: 10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var

Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk

norsk språkhistorie: Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål (i dag bokmål) og landsmål (i dag nynorsk). Dette vedtaket gjelder også i dag, og skal sørge for at bokmål og nynorsk er likestilt i offentlig språkbruk. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at du fikk opplæring i begge målformer i grunnskolen. I den yrkesfaglige norskopplæringen i videregående skole slipper du å måtte skrive på sidemålet, men du skal fortsatt lese tekster på det.
En annen konsekvens av jamstillingsvedtaket er at offentlige instanser plikter å svare deg i samme målform som du bruker. Du velger selv om du skal levere selvangivelse eller «sjølvmelding», og du kommer til å bli innkalt til militæret enten på bokmål eller nynorsk.

Norsk apråkhistorie: 7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale», altså fornorske dansken. Aasen ville ikke ha noe med dansken å gjøre. Han mente at det «reneste» norske lå i dialektene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av det fremmede språket. Knudsen var ortofonist, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en etymologisk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej».